søndag 21. februar 2010
Welcome to my Paradise (bar)
Igår testet vi forresten utelivet her i Labuan! Veldig morsomt å erfare det også:) Faizal, som vi har blitt kjent med på The Lounge, tegnet kart for oss over hvor vi måtte gå etter middag for å komme dit. To blonde jenter i mørket, kjempe smart! Men vi kom oss frem, og der spilte bandet "vårt" og det var god stemning. Reggae og øl og fine folk:) Vi var ikke i seng før 2 tror jeg, rimelig sent til å være oss her nede. Gutta fulgte oss hjem - så jada, alt gikk bra, vi er like hele!
Taking the day off!
Søndag er fridag, det vet jo alle. Også her i Labuanbajo! Ann og jeg dro ut med båt og kaptein, kl 9 var vi klare på havna. Først var vi på en øy som begynner på S, men vi husker ikke helt hva den het (kommer tilbake til det). Snakk om øde! Den var så langt ut som man kommer, med åpent hav i alle retninger. Det var stekende varmt, men spreke som vi er tok vi en løpetur på stranda. Vi skal nemlig begynne et nytt og bedre liv her nede, og har allerede hatt styrkeøkt på porchen. Vi svetter jo uansett her, så..
Tilbake til strandlivet, vi koste oss på den øde øya i et par timer, badet og snorklet - masse spennende fisker og koraller, selvom vi holder oss litt inne ved land (er litt redd for haier...hehe). Så gikk turen videre til Seraya Island for lunsj! Det var litt av en båttur over, det var skikkelig sjø og jeg trodde seriøst båten skulle gå under. Vi kom oss helskinnet frem, til et utrolig idyllisk sted, med små bungalows og en liten restaurant. Her skal jeg dra på typisk bryllupsreise - ingen mennesker å se (iallefall på denne tiden) kritthvite strender og turkist hav. Virkelig flott! Her var det langgrunt og vi måtte padle med en mindre båt inn til land. Jeg hadde aldri i mitt liv trodd jeg skulle sitte i de smale båtene alle har her, maks 1 meter bred og totalt ute av balanse. Jeg var livredd - eller, litt nervøs. Haha! Størrelsene på bølgene passet ikke helt med størrelsen på båten da, for å si det sånn!! Vi hadde en god lunsj og koste oss med underholdning av kapteinen som lekte med pinner og i vannet med en hund som var der. Så tok han en snorkletur og slappet av.. For et liv de har her nede, man tar alt med ro og nyter hver dag og hvert minutt. Kanskje vi har noe å lære....
Vi bestemte oss for å dra hjem da de daglige tordenskyene dukket opp. Hadde tenkt å sende melding hjem med at "vi var ute på åpent hav med lyn og torden, og ha et fint liv", men det var jammen ikke dekning heller.. Hehe! Uansett, vi sitter trygt og godt på The Corner nå, koser oss med middag og oppdateringer på OL og annet tull. Imorgen står foreldre av studentene for tur, vi skal grille de med våre fantastiske spørsmål!
Tilbake til strandlivet, vi koste oss på den øde øya i et par timer, badet og snorklet - masse spennende fisker og koraller, selvom vi holder oss litt inne ved land (er litt redd for haier...hehe). Så gikk turen videre til Seraya Island for lunsj! Det var litt av en båttur over, det var skikkelig sjø og jeg trodde seriøst båten skulle gå under. Vi kom oss helskinnet frem, til et utrolig idyllisk sted, med små bungalows og en liten restaurant. Her skal jeg dra på typisk bryllupsreise - ingen mennesker å se (iallefall på denne tiden) kritthvite strender og turkist hav. Virkelig flott! Her var det langgrunt og vi måtte padle med en mindre båt inn til land. Jeg hadde aldri i mitt liv trodd jeg skulle sitte i de smale båtene alle har her, maks 1 meter bred og totalt ute av balanse. Jeg var livredd - eller, litt nervøs. Haha! Størrelsene på bølgene passet ikke helt med størrelsen på båten da, for å si det sånn!! Vi hadde en god lunsj og koste oss med underholdning av kapteinen som lekte med pinner og i vannet med en hund som var der. Så tok han en snorkletur og slappet av.. For et liv de har her nede, man tar alt med ro og nyter hver dag og hvert minutt. Kanskje vi har noe å lære....
Vi bestemte oss for å dra hjem da de daglige tordenskyene dukket opp. Hadde tenkt å sende melding hjem med at "vi var ute på åpent hav med lyn og torden, og ha et fint liv", men det var jammen ikke dekning heller.. Hehe! Uansett, vi sitter trygt og godt på The Corner nå, koser oss med middag og oppdateringer på OL og annet tull. Imorgen står foreldre av studentene for tur, vi skal grille de med våre fantastiske spørsmål!
onsdag 17. februar 2010
har ingen overskrift...
Kort oppdatering herfra. De siste dagene har gått i ett, nå merker vi hvor intensivt dette kommer til å bli. For de som tror jeg bare slapper av og ligger og soler meg, tar dere ganske feil. Selvom Ann og jeg gjorde det idag da, hehehe... Det var så forferdelig varmt (er ikke ofte jeg klager sånn over varmen), så da leide vi en båt og dro til en av øyene her, samme som sist. Var deilig å kunne avkjøle seg litt i havet, istedet for i dusjen på badet vårt som lukter bæsj... Jaja, nok om det. Vi hadde iallefall en deilig dag. Blir mer og mer farge på oss, idag ble vi tilogmed litt røde. Det var nok aller mest for de vi var så opptatt av å se på delfinene som var rett utfor stranda! Moro:)
Ellers går dagene med til å orientere seg innenfor utdanningssektoren her på Flores. Ann og jeg synes korrupsjon er aller mest interessant, men med engang vi nevner ordet holder folk kjeft. Transparency derimot, er et positivt ord, og det vil alle snakke om. Vi er såklart ikke garantert at de snakker sant, men vi har iallefall fått noe stoff å jobbe med. Har vært hos kepala dinas pendidikan (utdannings departementet), etter at vi fikk permitt-letter fra Kesbangpol (vi vet fortsatt ikke hva dette betyr). Men vi har uansett unnagjort intervju med begge rektorene på de skolene vi skal ta for oss, en public og en privat, det hadde vi igår. Det gikk veldig bra, den ene litt mer åpen enn den andre, men dog. Det vi iallefall har fått konstantert er at privatskolen er mye mer korrupt enn den statlige. På privatskolen var retningslinjene satt ut fra statens retningslinjer, Pancasila, hvor etikk gikk foran åpenhet. Her fikk vi ikke engang kikke på et tall eller et budsjett..
Ellers fungerer samarbeidet med Largus, tolken vår, veldig bra. Han begynner å bli litt varm i trøya nå, i starten var han litt sjenert. Han er veldig flink, men ikke alltid like lett å skjønne hva smarte, norske jenter vil vite fra alt og alle. Men vi bruker god tid på å transkribere intervjuene og han har begynt å notere sammen med oss, da går alt så meget bedre ;)
Kan jo bare nevne at myggen spiser meg opp her også, så jeg venter egentlig bare på å bli slått ut av malaria!
Nå sitter vi på vårt nye stamsted, The Corner er ut, The Lounge is the shit!! Her har de nemlig også internett, og de spiller live musikk her. Skikkelig god stemning. De er utrolig hyggelig her, som overalt ellers egentlig, og vi har allerede fått noen nye adds på facebook. Haha!
Ellers går dagene med til å orientere seg innenfor utdanningssektoren her på Flores. Ann og jeg synes korrupsjon er aller mest interessant, men med engang vi nevner ordet holder folk kjeft. Transparency derimot, er et positivt ord, og det vil alle snakke om. Vi er såklart ikke garantert at de snakker sant, men vi har iallefall fått noe stoff å jobbe med. Har vært hos kepala dinas pendidikan (utdannings departementet), etter at vi fikk permitt-letter fra Kesbangpol (vi vet fortsatt ikke hva dette betyr). Men vi har uansett unnagjort intervju med begge rektorene på de skolene vi skal ta for oss, en public og en privat, det hadde vi igår. Det gikk veldig bra, den ene litt mer åpen enn den andre, men dog. Det vi iallefall har fått konstantert er at privatskolen er mye mer korrupt enn den statlige. På privatskolen var retningslinjene satt ut fra statens retningslinjer, Pancasila, hvor etikk gikk foran åpenhet. Her fikk vi ikke engang kikke på et tall eller et budsjett..
Ellers fungerer samarbeidet med Largus, tolken vår, veldig bra. Han begynner å bli litt varm i trøya nå, i starten var han litt sjenert. Han er veldig flink, men ikke alltid like lett å skjønne hva smarte, norske jenter vil vite fra alt og alle. Men vi bruker god tid på å transkribere intervjuene og han har begynt å notere sammen med oss, da går alt så meget bedre ;)
Kan jo bare nevne at myggen spiser meg opp her også, så jeg venter egentlig bare på å bli slått ut av malaria!
Nå sitter vi på vårt nye stamsted, The Corner er ut, The Lounge is the shit!! Her har de nemlig også internett, og de spiller live musikk her. Skikkelig god stemning. De er utrolig hyggelig her, som overalt ellers egentlig, og vi har allerede fått noen nye adds på facebook. Haha!
fredag 12. februar 2010
Labuanbajo!
Nå sitter Ann og jeg på The Corner, en koselig restaurant i havnebyen Labuanbajo på Flores. Her spiller de alt fra "macarena" til "kryptonite" så vi storkoser oss! Dro fra Bali grytidlig idag (siden vi fikk fremskyndet billettene våre i Kuta igår), var oppe klokken 5. Har blitt litt lite søvn idag merker jeg, selvom jeg overraskende nok klarte å sove i propell-flyet vi hadde over hit. Og jammen er det ikke stekende sol og pluss 30 her også. Vi bor på Gardena Hotell, som Stein tipset oss om, tuuuuusen trappetrinn opp, kan tro vi var svette etter å ha bært alle sakene våre opp dit. Men da vi først fikk pusten tilbake og tatt oss en kald dusj, var det jammen verdt det. Med utsikt over havnen, havet og utallige små øyer -store deler av Indonesias 17 000 øyer må være her tror jeg. Veldig flott :)
Vi ruslet litt rundt, blant annet for å få tak i malaria-tabletter, noe vi enda ikke har lyktes med. Litt kjipt! Fant tilslutt ut at det kom til å bli en varm dag, så vi fant en mann med en båt (gjennom et turistkontor iallefall) og dro ut til en av de flotte øyene. Snakk om å strande på en øde øy, men dette var jammen idyll.
Har blitt glad i Labuanbajo allerede. Elsker sjøluften og de friske kveldene! Nå er det bare å smøre seg inn i myggmiddel og krype i lakenposen etterhvert. Imorgen kommer Largus til byen, og vi må få en god-tone med han så han kan bli "the interpreter from heaven". Blir spennende å starte med intervju etterhvert, men folk her er iallefall veldig hyggelige og vi har fått god kontakt med mange allerede!
Vi ruslet litt rundt, blant annet for å få tak i malaria-tabletter, noe vi enda ikke har lyktes med. Litt kjipt! Fant tilslutt ut at det kom til å bli en varm dag, så vi fant en mann med en båt (gjennom et turistkontor iallefall) og dro ut til en av de flotte øyene. Snakk om å strande på en øde øy, men dette var jammen idyll.
Har blitt glad i Labuanbajo allerede. Elsker sjøluften og de friske kveldene! Nå er det bare å smøre seg inn i myggmiddel og krype i lakenposen etterhvert. Imorgen kommer Largus til byen, og vi må få en god-tone med han så han kan bli "the interpreter from heaven". Blir spennende å starte med intervju etterhvert, men folk her er iallefall veldig hyggelige og vi har fått god kontakt med mange allerede!
torsdag 11. februar 2010
Livet er herlig i Uluwatu
Ann og jeg ankom Bali sent igår kveld. Litt vemodig å reise fra guttene i Yogja, men vi ser de jo om en måned ca! Gjorde som Torjus og kom oss til helvette ut av dritten (les: Kuta) og satte kursen mot Uluwatu. Vi kunne ikke veien, heller ikke taxisjåføren. Men tilslutt, etter mange svinger og bakker i Uluwatus daler, fant vi frem til The Gong - hvor Torjus møtte oss :D Veldig koselig sted hvor en familie bor, med enkle og greie rom. Tydeligvis base for surfere, men nå i lavsesongen er vi de eneste gjestene.
Fristet ikke litt engang å bli med Torjus på morgensurfen, vi sov heller til halv 11 :) Møtte Torjus i Uluwatu og spiste frokost/brunch med utsikt over surferne som ikke hadde de beste bølgene å bryne seg på idag - swimmingpool som de kalte det!
Vi leide scooter av en av de vi bodde hos, og la ut på dagens roadtrip med A and J. Her trengs det ikke fornøyelsesparker, i Uluwatu har man naturlige berg-og dalbaner. Vi hadde en flott tur mot Kuta. Området rundt Uluwatu er så vakkert i forhold til alt kaoset og bråket når man nærmer seg flyplassen og turistgryta Kuta. Litt frisk luft er ikke å si nei til. Vi måtte ha en frappuchino på Starbucks og sjekke om Roxy hadde fått inn noen nye bikinier, før vi kunne begynne tokten med å fremskynde billettene våre (som var målet med turen inn til Kuta). Det måtte vi gjøre på flyplassen, og alt gikk i orden mot 500 000 Rp! Vi kjørte innom Gateway College der Ann skulle treffe noen gamle bekjente fra da hun gikk der i 2007, og jammen fant jeg ikke Nora i bassenget på hotellet der. Kjempe koselig, og tilfeldig, at jeg så henne, og vi fikk oss en liten dukkert før vi dro tilbake til Torjus!
Nå sitter vi på Swell, en café rett ved Dreamland, og gjøre de siste oppdateringer på face, mail og skype før vi reiser til Flores imorgen tidlig. Møter Largus, tolken vår, i Labuanbajo imorgen eller lørdag, og da begynner det virkelig research-livet. Prøver å gi en lyd fra meg hvis det finnes nett noen steder, ellers er jeg tilgjengelig på +6281392096403.
Fristet ikke litt engang å bli med Torjus på morgensurfen, vi sov heller til halv 11 :) Møtte Torjus i Uluwatu og spiste frokost/brunch med utsikt over surferne som ikke hadde de beste bølgene å bryne seg på idag - swimmingpool som de kalte det!
Vi leide scooter av en av de vi bodde hos, og la ut på dagens roadtrip med A and J. Her trengs det ikke fornøyelsesparker, i Uluwatu har man naturlige berg-og dalbaner. Vi hadde en flott tur mot Kuta. Området rundt Uluwatu er så vakkert i forhold til alt kaoset og bråket når man nærmer seg flyplassen og turistgryta Kuta. Litt frisk luft er ikke å si nei til. Vi måtte ha en frappuchino på Starbucks og sjekke om Roxy hadde fått inn noen nye bikinier, før vi kunne begynne tokten med å fremskynde billettene våre (som var målet med turen inn til Kuta). Det måtte vi gjøre på flyplassen, og alt gikk i orden mot 500 000 Rp! Vi kjørte innom Gateway College der Ann skulle treffe noen gamle bekjente fra da hun gikk der i 2007, og jammen fant jeg ikke Nora i bassenget på hotellet der. Kjempe koselig, og tilfeldig, at jeg så henne, og vi fikk oss en liten dukkert før vi dro tilbake til Torjus!
Nå sitter vi på Swell, en café rett ved Dreamland, og gjøre de siste oppdateringer på face, mail og skype før vi reiser til Flores imorgen tidlig. Møter Largus, tolken vår, i Labuanbajo imorgen eller lørdag, og da begynner det virkelig research-livet. Prøver å gi en lyd fra meg hvis det finnes nett noen steder, ellers er jeg tilgjengelig på +6281392096403.
søndag 7. februar 2010
Fugleinfluensa.
Jess, da har hele gjengen fått fugleinfluensa... Neida! Men er det et sted vi skulle ha fått det, var det på fuglemarkedet vi var på idag. Stein fortalte oss stolt om den indonesiske mannen sine 5 viktige eiendeler for å faktisk være mann, en av de er fugl i bur (og ja, såklart har Stein opptil flere fugler på Rumah Norvegia -samarbeidet mellom UGM og UiA med støtte fra UD har "det norske hus" på campus hvor Stein bor). Og idag var vi altså på et av disse markedene man kan få tak i en fugl, for å bevare stoltheten rett og slett.
Det var litt av en opplevelse. Fugler i alle størrelser og alle mulige farger. Kanarifugler. Ugler. Papegøyer. Skjærer. Haner og høner. Det var alt for en hver smak! Og jammen fantes det ikke andre to- og firbente der! Dette var som en store utendørs dyrebutikk. Her var det kaniner, kattunger, hundevalper, slanger, apekatter og skilpadder. Alt du kan tenke deg, egentlig. Veldig spennende, men også helt merkelig å tenke på. Dyrene, eller iallefall fuglene, har blitt avlet opp i en årrekke, og kommer helst fra andre eksotiske øyer enn Java - forbudt tatt ut av f.eks. Papua og Sulawesi.. Hva gjør man ikke for å bevare noens stolte manndom?!
Vi ble fulgt gjennom markedet av en snill mann, som tydeligvis ville vise oss hele bydelen. Vi endte opp et sted hvor de satt og lagde Wayang Kulit-dukker. Dette er figurer til det tradisjonelle javanesiske dukketeateret, dukker som faktisk står på UNESCO´s liste. Et utrolig håndverk, han satt og skar/hakket ut bittebittesmå mønster i vannbøffel-skinn. Veldig fascinerende og flott! Stein har en hel samling på Rumah, han betaler en dyktig mann ca. 3 millioner rupiah i måneden, for å lage 2 dukker. Rimelig bra månedslønn..
Dyktig kunstner:
Fantastisk håndarbeid:
Jeg har ikke vært flinkest til å oppdatere her i det siste ser jeg. Har ikke skjedd enormt masse heller. Ann og jeg har kommet litt mer igang med forarbeidet før vi skal ut i felt. Vi har skrevet research proposal (for å få godkjennelse av UGM og et permitt-letter for å levere til distriktsoverhodene osv), startet på intervjuguide og lest oss opp på både utdanningssystemet, good governance, transparency og korrupsjon generelt. Det er utrolig masse å sette seg inn i, og mange tråder vi kan trekke i, men vi kommer stadig nærmere enden av tunnelen.
Planen fremover er avreise mot Flores, med en mellomlanding på kanskje et par netter på Bali (som vi såklart ikke sier nei takk til). Reiser førstkommende onsdag, så det nærmer seg - kanskje litt for fort! Foreløpig har vi bestemt oss for å starte feltarbeidet med ca. 2 uker i byen Labuanbajo - en havneby som ligger helt vest på Flores. Vi vil møte tolken vår, Largus her, og den lange prosessen med intervju starter; distriktssjefer, utdanningsansvarlige, rektorer, lærere og foreldre. Videre går turen 4 timer på buss mot byen Ruteng, hvor vi skal være bare et par dager og møte noen NGO´er (ikke-statlige organisasjoner) og se hvilken rolle de spiller inn på å f.eks. opplyse og jobbe for innsyn innenfor blant annet skolesystemet. De siste to ukene vil vi befinne oss i byen Bajawa, som ligger i distriktet Ngada ca. midt på Flores. Denne byen ligger litt opp i fjellene, og det skal faktisk bli litt deilig å slippe den stekende varmen. Her er det samme intervju-runde som vi gjorde i Labuanbajo. Så da vet dere hvor jeg kommer til å tilbringe tiden den nærmeste måneden!
Torjus dro idag, for en halvtime siden, og tror at det nå har begynt å gå opp for oss at vi også skal ut i felt ganske snart. Blir litt trist å splittes, vi har vært en fin gjeng som har hatt mange fine stunder sammen. De fleste av oss sees i slutten av mars her i Yogja igjen da, jeg ser frem til det allerede:)
Klokken nærmer seg nå halv 9 på kvelden, og jeg sitter ute og nyter den gode temperaturen. Musikktips for dagen: Missy Higgins og Johan Mayer. Genialt!
Det var litt av en opplevelse. Fugler i alle størrelser og alle mulige farger. Kanarifugler. Ugler. Papegøyer. Skjærer. Haner og høner. Det var alt for en hver smak! Og jammen fantes det ikke andre to- og firbente der! Dette var som en store utendørs dyrebutikk. Her var det kaniner, kattunger, hundevalper, slanger, apekatter og skilpadder. Alt du kan tenke deg, egentlig. Veldig spennende, men også helt merkelig å tenke på. Dyrene, eller iallefall fuglene, har blitt avlet opp i en årrekke, og kommer helst fra andre eksotiske øyer enn Java - forbudt tatt ut av f.eks. Papua og Sulawesi.. Hva gjør man ikke for å bevare noens stolte manndom?!
Vi ble fulgt gjennom markedet av en snill mann, som tydeligvis ville vise oss hele bydelen. Vi endte opp et sted hvor de satt og lagde Wayang Kulit-dukker. Dette er figurer til det tradisjonelle javanesiske dukketeateret, dukker som faktisk står på UNESCO´s liste. Et utrolig håndverk, han satt og skar/hakket ut bittebittesmå mønster i vannbøffel-skinn. Veldig fascinerende og flott! Stein har en hel samling på Rumah, han betaler en dyktig mann ca. 3 millioner rupiah i måneden, for å lage 2 dukker. Rimelig bra månedslønn..
Dyktig kunstner:
Fantastisk håndarbeid:
Jeg har ikke vært flinkest til å oppdatere her i det siste ser jeg. Har ikke skjedd enormt masse heller. Ann og jeg har kommet litt mer igang med forarbeidet før vi skal ut i felt. Vi har skrevet research proposal (for å få godkjennelse av UGM og et permitt-letter for å levere til distriktsoverhodene osv), startet på intervjuguide og lest oss opp på både utdanningssystemet, good governance, transparency og korrupsjon generelt. Det er utrolig masse å sette seg inn i, og mange tråder vi kan trekke i, men vi kommer stadig nærmere enden av tunnelen.
Planen fremover er avreise mot Flores, med en mellomlanding på kanskje et par netter på Bali (som vi såklart ikke sier nei takk til). Reiser førstkommende onsdag, så det nærmer seg - kanskje litt for fort! Foreløpig har vi bestemt oss for å starte feltarbeidet med ca. 2 uker i byen Labuanbajo - en havneby som ligger helt vest på Flores. Vi vil møte tolken vår, Largus her, og den lange prosessen med intervju starter; distriktssjefer, utdanningsansvarlige, rektorer, lærere og foreldre. Videre går turen 4 timer på buss mot byen Ruteng, hvor vi skal være bare et par dager og møte noen NGO´er (ikke-statlige organisasjoner) og se hvilken rolle de spiller inn på å f.eks. opplyse og jobbe for innsyn innenfor blant annet skolesystemet. De siste to ukene vil vi befinne oss i byen Bajawa, som ligger i distriktet Ngada ca. midt på Flores. Denne byen ligger litt opp i fjellene, og det skal faktisk bli litt deilig å slippe den stekende varmen. Her er det samme intervju-runde som vi gjorde i Labuanbajo. Så da vet dere hvor jeg kommer til å tilbringe tiden den nærmeste måneden!
Torjus dro idag, for en halvtime siden, og tror at det nå har begynt å gå opp for oss at vi også skal ut i felt ganske snart. Blir litt trist å splittes, vi har vært en fin gjeng som har hatt mange fine stunder sammen. De fleste av oss sees i slutten av mars her i Yogja igjen da, jeg ser frem til det allerede:)
Klokken nærmer seg nå halv 9 på kvelden, og jeg sitter ute og nyter den gode temperaturen. Musikktips for dagen: Missy Higgins og Johan Mayer. Genialt!
Abonner på:
Innlegg (Atom)