"You start dying slowly if you do not travel,
if you do not read, If you do not listen to the sounds of life,
If you do not appreciate yourself.
You start dying slowly, when you kill your self-esteem; When you do not let others help you.
You start dying slowly if you become a slave of your habits, walking everyday on the same paths…
If you do not change your routine, if you do not wear different colours or you do not speak to those you don’t know.
You start dying slowly if you avoid to feel passion and their turbulent emotions;Those which make your eyes shiny and your heart beat fast.
You start dying slowly if you do not change your life when you are not satisfied with your job, or with your love, if you do not risk what is safe for the uncertain, if you do not go after a dream, if you do not allow yourself, at least once in your lifetime, to run away from sensible advice…
Take your chance, Life is now, don’t let yourself dying slowly !"
onsdag 12. mai 2010
fredag 9. april 2010
Gili gili gili
Nå er Ragnhild og jeg på Gili Trawangan, det er egentlig ganske så greit. Hadde en fin tid mens resten av familien var her, vi koste oss glugg ihjel i Labuanbajo - Ann og jeg koste oss på "hjemlige" trakter. Nå har Ann reist, og det er ganske trist egentlig. Rart å ikke ha henne i samme seng, hehe. Men, Ragnhild klarer seg ganske fint hun også. Til tross for en litt turbulent mage i starten er vi nå klare for å utforske mer. Vi reiser til Bali imorgen, og videre til Malaysia på søndag. Jeg har fortsatt ikke bestilt reise hjem, så hvis ingen kommer med en syyykt god unnskyldning til å komme hjem, så tror jeg jammen at jeg blir....
Og vi har fortsatt ikke merket noe til verken jordskjelv eller tsunami, så ingenting å bekymre seg for :)
Dette er Gili da:
Og vi har fortsatt ikke merket noe til verken jordskjelv eller tsunami, så ingenting å bekymre seg for :)
Dette er Gili da:
tirsdag 30. mars 2010
Ubud!
Nå har vi vært snart et døgn i Ubud, et nydelig sted ca midt i på Bali. Vi bor på Bali Spirit Hotel, som er utrolig harmonisk og flott. Ubud er en veldig flott by, som har klart å beholde sjarmen til tross for økende turisme. Igår brukte vi det meste av kvelden på å vente at det skulle slutte å regne, allikevel fikk vi en kulturell opplevelse med balinesisk dans og musikk. Spesielt, men fint! Idag var det tidlig opp for å besøke Elephant Cave Tempel med påfølgende trekking i jungelen og i rismarker. Hadde en veldig flink guide som viste og lærte oss mye på bare 2 timer. Vi vender snart nesen mot Kuta igjen. Der venter kusine Ragnhild, og utover kvelden kommer Ann, Anna, Trine og Marte. 3 døgn vekke fra Ann har vært rart, hehe. Vi har reist sammen, bodd sammen, sovet og spist sammen i nesten 3 måneder, rart å bytte henne ut med familien. Så det skal bli godt å "få henne tilbake", og imorgen er det vår tur til å ha en liten "secret" ;)
´Heaven and earth, salt in the ocean.. ´
´Heaven and earth, salt in the ocean.. ´
torsdag 25. mars 2010
SUDAH :D
Og da var vi ferdige; Ann og jeg har gått/klatret/krabbet vulkanen Merapi her på Java. Det var litt av en tur, men vi er veldig fornøyde begge to, når vi først ble ferdige! Vi ble hentet på hotellet i 10-tiden og ble kjørt til en landsby som heter Selo som ligger på ca 1400 m.o.h, og der de fleste går fra om de skal opp på vulkanen. Vi begynte å gå klokken 01.00, og det var umenneskelig bratt fra første skritt vi tok. Vi gikk fra asfalt (rett opp) til jungel (rett opp) til øde landskap (ikke fullt så rett opp) og tilslutt til toppen av vulkanen som var mer enn rett opp! Vi brukte nøyaktig 4 timer opp til toppen, som ligger 2968 m.oh. (i beregnet pauser). Vi gikk etapper på ca 30 min før vi hadde pause, som vi følte kom alt for sjelden. Vi gikk sammen med et sveitsisk par, og de var like slitne og svette som vi var. Den siste strekningen, som var opp på selve "vulkan-fjellet" (hvis det er noe som heter det), klatret vi på alle fire oppover lavasteiner, klamret oss fast. Et feil fotfeste og man kunne sagt bye-bye til toppen og egentlig til det meste. Det var utrolig bratt, og vi merket fort at energien begynte å gå på sparebluss. Det var en utrolig deilig følelse da vi endelig nådde toppen - før soloppgang, som var målet! Vi var gode og svette, og på toppen var det kaldt og god vind så vi frøs ganske bra. Føltes godt å fylle opp lagrene med litt Prambanan-frokost, før vi kunne nyte utsikten, den varme røyken som kom ut av hull i bakken og ikke minst soloppgangen. Det var dessverre litt overskyet, men vakkert var det allikevel! Nok en gang ble vi gjenstand for å være den "store attraksjonen", og er nok allerede ute på x-antall lokales facebook-fotoalbum.
Men.. vi var bare halvveis. Etter halvannen time på toppen var det på tide å vende nesen nedover. Merkelig nok var det like bratt ned som opp!! Med gode og slitne legger, lår og ankler var det en prøvelse å komme seg ned også. På rullende lavasteiner og glatte jungel-stier. På et tidspunkt hadde jeg bare lyst til å sette meg ned og grine - så vondt gjorde det! Men Ann og jeg tok det med et smil, og det var like godt å komme ned som å nå toppen! Da var klokken ca litt over 9, og vi lå lenge før tidsskjemaet. Vi fikk te og bananpannekake før det bare hjem igjen til Prambanan guesthouse og en velfortjent dusj!!!
Vi er begge enige om at dette er den tøffeste fysiske påkjenningen vi har vært igjennom, samtidig er vi stolte og glad over at vi klarte det!! En god treningsøkt var det iallefall, og vi skal spise candyking med GOD SAMVITTIGHET. Resten av familien kommer nemlig om ca 30 minutter nå, tror jeg, med 1 kg medbrakt candyking i kofferten. Det skal bli fantastisk!
Men.. vi var bare halvveis. Etter halvannen time på toppen var det på tide å vende nesen nedover. Merkelig nok var det like bratt ned som opp!! Med gode og slitne legger, lår og ankler var det en prøvelse å komme seg ned også. På rullende lavasteiner og glatte jungel-stier. På et tidspunkt hadde jeg bare lyst til å sette meg ned og grine - så vondt gjorde det! Men Ann og jeg tok det med et smil, og det var like godt å komme ned som å nå toppen! Da var klokken ca litt over 9, og vi lå lenge før tidsskjemaet. Vi fikk te og bananpannekake før det bare hjem igjen til Prambanan guesthouse og en velfortjent dusj!!!
Vi er begge enige om at dette er den tøffeste fysiske påkjenningen vi har vært igjennom, samtidig er vi stolte og glad over at vi klarte det!! En god treningsøkt var det iallefall, og vi skal spise candyking med GOD SAMVITTIGHET. Resten av familien kommer nemlig om ca 30 minutter nå, tror jeg, med 1 kg medbrakt candyking i kofferten. Det skal bli fantastisk!
Hei så lenge...
Ann og jeg har pakket sekken, på med sportsbh, teipet anklene og er klare for å gå opp Mt. Merapi, vulkanen her i Yogya! Den er fortsatt aktiv, så vi satser på at vi kommer ned i god behold. Begynner å gå 01.30, og planen er å være på toppen til soloppgang. Vi gleder oss! Bilder kommer senere :)
søndag 21. mars 2010
Jeg har det fortsatt fint!!
..og om bare 4 dager kommer resten av gjengen hjemmefra ned hit. Gleder meg!!!
Bildet er tatt på Kuta Beach, Ann er seff fotograf.
Bildet er tatt på Kuta Beach, Ann er seff fotograf.
torsdag 18. mars 2010
Alice in wonderland!
Da har også jeg sett ´Alice In Wonderland´. Vi var på Empire XX1 i Yogya sammen med Indri (hun som var "fadderen" vår den første måneden på UGM). Det var en flott opplevelse, filmen var morsom, rar, fin og spesiell. Koselig å gjøre noe sammen for engangs skyld!
Ellers går dagene med til å nyte Prambanan guesthouse, og solen de har å tilby her i Yogya. Er ikke så verst! Ann og jeg har kommet inn i et god trenings-flyt, så vi er oppe 7-halv 8 hver morgen og løper og svømmer (foreløpig er det bare Ann som løper, jeg har ikke joggesko lenger...). Deilig å bevege seg litt, god start på dagen!
Nå er det leggetid. Alt er fortsatt bra, jeg nyter Indonesia for det det er verdt :)
Ellers går dagene med til å nyte Prambanan guesthouse, og solen de har å tilby her i Yogya. Er ikke så verst! Ann og jeg har kommet inn i et god trenings-flyt, så vi er oppe 7-halv 8 hver morgen og løper og svømmer (foreløpig er det bare Ann som løper, jeg har ikke joggesko lenger...). Deilig å bevege seg litt, god start på dagen!
Nå er det leggetid. Alt er fortsatt bra, jeg nyter Indonesia for det det er verdt :)
mandag 15. mars 2010
Back in Yogya
Sorry for dårlig oppdatering. Bloggen har ikke vært det første jeg har tenkt på når jeg har stått opp om morgenen de siste dagene...
Ann og jeg er nå tilbake i Yogya, etter en opplevelsesrik og flott uke i Labuanbajo. Vi savner guttene våre allerede... Turen til Komodo var kjempe bra, vi hadde det gøy med drager, god mat, godt selskap og live musikk. Men Ann og jeg har kommet frem til at "what happened on Komodo, stays on Komodo". ;) - dette er internt humor mellom meg og Ann, så ingenting å bekymre seg over!
Ellers var vi på motorsykkeltur til waterfalls et par timer utenfor Labuanbajo, med Dhevon og William. Det var flott, vi hoppet fra 10 meter, svømte mot strømmen inn til fossen og lot strømmen ta oss utover igjen. Det var litt av en jungel-tur frem dit, men til tross for at Willy ble angrepet og stukket av kjempe-bier (som trodde afro-håret hans var deres nye hjem), jeg som ble spist opp av strandlopper mest sannsynelig oppover begge benene som jeg enda plages av OG at vi var ute i det verste regnet vi noen gang har opplevd, så var det en gøy tur!
De andre dagene har vi bare nytt på The Lounge, spist god mat og kost oss med våre nye "bestevenner". Det var trist å reise fra de...
MEN, tilbake til Yogya møter vi de andre "guttene våre". Det var koselig det også, hehe. Alex hadde bursdag som vi feiret, og vi har kost oss med Prambanan-frokost og chilling ved bassenget. Livet er ikke så verst her heller. Imorgen må Ann og jeg begynne å skrive litt på rapporten, før resten av familien kommer hit neste fredag. Det gleder jeg meg til! :)
Ann og jeg er nå tilbake i Yogya, etter en opplevelsesrik og flott uke i Labuanbajo. Vi savner guttene våre allerede... Turen til Komodo var kjempe bra, vi hadde det gøy med drager, god mat, godt selskap og live musikk. Men Ann og jeg har kommet frem til at "what happened on Komodo, stays on Komodo". ;) - dette er internt humor mellom meg og Ann, så ingenting å bekymre seg over!
Ellers var vi på motorsykkeltur til waterfalls et par timer utenfor Labuanbajo, med Dhevon og William. Det var flott, vi hoppet fra 10 meter, svømte mot strømmen inn til fossen og lot strømmen ta oss utover igjen. Det var litt av en jungel-tur frem dit, men til tross for at Willy ble angrepet og stukket av kjempe-bier (som trodde afro-håret hans var deres nye hjem), jeg som ble spist opp av strandlopper mest sannsynelig oppover begge benene som jeg enda plages av OG at vi var ute i det verste regnet vi noen gang har opplevd, så var det en gøy tur!
De andre dagene har vi bare nytt på The Lounge, spist god mat og kost oss med våre nye "bestevenner". Det var trist å reise fra de...
MEN, tilbake til Yogya møter vi de andre "guttene våre". Det var koselig det også, hehe. Alex hadde bursdag som vi feiret, og vi har kost oss med Prambanan-frokost og chilling ved bassenget. Livet er ikke så verst her heller. Imorgen må Ann og jeg begynne å skrive litt på rapporten, før resten av familien kommer hit neste fredag. Det gleder jeg meg til! :)
fredag 5. mars 2010
Research er unnagjort, tilbake i Labuanbajo. Borte bra, men hjemme best!
Bare en kort oppdatering om at jeg lever og at jeg ikke har merket noe til noe tsunami.
Nå er vi tilbake i Labuanbajo (ja, "hjemme") - det føles veldig, veldig godt! Forrige torsdag dro vi til Ruteng i den lokale ekspress-bussen, det sier vel egentlig sitt. Det var litt trist å dra fra guttene våre på The Lounge, de lagde frokost til oss og alt mulig før vi dro.
Ruteng var kaldt og deilig, vi bodde på et nonne-kloster og du finner ikke renere hotell. Uansett hvor du er ute og reiser, er det et nonne-hotell der - BO DER. Billig er det også. Vi var bare i Ruteng i halvannen dag, før vi dro videre til Bajawa. Det var en helvettes tur med noen stae og sure indonesere som sjåfører. Vi kom oss trygt frem i det minste.Bajawa var også kaldt, men en koselig liten by. Vi var og besøkte tradisjonelle landsbyer og badet i hot springs - som blir varment opp av vulkanen. Sykt deilig å bade i varmt vann, det er en stund siden for å si det sånn.
Vi har hatt tidenes maraton-research den siste uken. Unnagjort ca 20 intervjuer på 4 dager. Vi har vært effektive og veldig slitne, men har sett veldig frem til å bli ferdige! Igår kom Dhevon og hentet oss helt i Bajawa, og kjørte oss hele veien tilbake til Labuanbajo. Det var en lang tur, vi var slitne alle 3. Men veldig godt å komme tilbake hit.
Ikveld er det god middag på The Lounge også live musikk på Paradise Bar. Vi gleder oss.
Sorry kort og stressa oppdatering nå. Imorgen drar vi til Komodo, 2 dager og én natt. Det blir veldig bra, håper på bra vær! Så på tirsdag blir det oppdatering derfra. Håper alt er bra med alle hjemme. Savner dere, men allikevel vil jeg bare være her. Elsker Indonesia, lett atjeg skal tilbake!
Nå er vi tilbake i Labuanbajo (ja, "hjemme") - det føles veldig, veldig godt! Forrige torsdag dro vi til Ruteng i den lokale ekspress-bussen, det sier vel egentlig sitt. Det var litt trist å dra fra guttene våre på The Lounge, de lagde frokost til oss og alt mulig før vi dro.
Ruteng var kaldt og deilig, vi bodde på et nonne-kloster og du finner ikke renere hotell. Uansett hvor du er ute og reiser, er det et nonne-hotell der - BO DER. Billig er det også. Vi var bare i Ruteng i halvannen dag, før vi dro videre til Bajawa. Det var en helvettes tur med noen stae og sure indonesere som sjåfører. Vi kom oss trygt frem i det minste.Bajawa var også kaldt, men en koselig liten by. Vi var og besøkte tradisjonelle landsbyer og badet i hot springs - som blir varment opp av vulkanen. Sykt deilig å bade i varmt vann, det er en stund siden for å si det sånn.
Vi har hatt tidenes maraton-research den siste uken. Unnagjort ca 20 intervjuer på 4 dager. Vi har vært effektive og veldig slitne, men har sett veldig frem til å bli ferdige! Igår kom Dhevon og hentet oss helt i Bajawa, og kjørte oss hele veien tilbake til Labuanbajo. Det var en lang tur, vi var slitne alle 3. Men veldig godt å komme tilbake hit.
Ikveld er det god middag på The Lounge også live musikk på Paradise Bar. Vi gleder oss.
Sorry kort og stressa oppdatering nå. Imorgen drar vi til Komodo, 2 dager og én natt. Det blir veldig bra, håper på bra vær! Så på tirsdag blir det oppdatering derfra. Håper alt er bra med alle hjemme. Savner dere, men allikevel vil jeg bare være her. Elsker Indonesia, lett atjeg skal tilbake!
søndag 21. februar 2010
Welcome to my Paradise (bar)
Igår testet vi forresten utelivet her i Labuan! Veldig morsomt å erfare det også:) Faizal, som vi har blitt kjent med på The Lounge, tegnet kart for oss over hvor vi måtte gå etter middag for å komme dit. To blonde jenter i mørket, kjempe smart! Men vi kom oss frem, og der spilte bandet "vårt" og det var god stemning. Reggae og øl og fine folk:) Vi var ikke i seng før 2 tror jeg, rimelig sent til å være oss her nede. Gutta fulgte oss hjem - så jada, alt gikk bra, vi er like hele!
Taking the day off!
Søndag er fridag, det vet jo alle. Også her i Labuanbajo! Ann og jeg dro ut med båt og kaptein, kl 9 var vi klare på havna. Først var vi på en øy som begynner på S, men vi husker ikke helt hva den het (kommer tilbake til det). Snakk om øde! Den var så langt ut som man kommer, med åpent hav i alle retninger. Det var stekende varmt, men spreke som vi er tok vi en løpetur på stranda. Vi skal nemlig begynne et nytt og bedre liv her nede, og har allerede hatt styrkeøkt på porchen. Vi svetter jo uansett her, så..
Tilbake til strandlivet, vi koste oss på den øde øya i et par timer, badet og snorklet - masse spennende fisker og koraller, selvom vi holder oss litt inne ved land (er litt redd for haier...hehe). Så gikk turen videre til Seraya Island for lunsj! Det var litt av en båttur over, det var skikkelig sjø og jeg trodde seriøst båten skulle gå under. Vi kom oss helskinnet frem, til et utrolig idyllisk sted, med små bungalows og en liten restaurant. Her skal jeg dra på typisk bryllupsreise - ingen mennesker å se (iallefall på denne tiden) kritthvite strender og turkist hav. Virkelig flott! Her var det langgrunt og vi måtte padle med en mindre båt inn til land. Jeg hadde aldri i mitt liv trodd jeg skulle sitte i de smale båtene alle har her, maks 1 meter bred og totalt ute av balanse. Jeg var livredd - eller, litt nervøs. Haha! Størrelsene på bølgene passet ikke helt med størrelsen på båten da, for å si det sånn!! Vi hadde en god lunsj og koste oss med underholdning av kapteinen som lekte med pinner og i vannet med en hund som var der. Så tok han en snorkletur og slappet av.. For et liv de har her nede, man tar alt med ro og nyter hver dag og hvert minutt. Kanskje vi har noe å lære....
Vi bestemte oss for å dra hjem da de daglige tordenskyene dukket opp. Hadde tenkt å sende melding hjem med at "vi var ute på åpent hav med lyn og torden, og ha et fint liv", men det var jammen ikke dekning heller.. Hehe! Uansett, vi sitter trygt og godt på The Corner nå, koser oss med middag og oppdateringer på OL og annet tull. Imorgen står foreldre av studentene for tur, vi skal grille de med våre fantastiske spørsmål!
Tilbake til strandlivet, vi koste oss på den øde øya i et par timer, badet og snorklet - masse spennende fisker og koraller, selvom vi holder oss litt inne ved land (er litt redd for haier...hehe). Så gikk turen videre til Seraya Island for lunsj! Det var litt av en båttur over, det var skikkelig sjø og jeg trodde seriøst båten skulle gå under. Vi kom oss helskinnet frem, til et utrolig idyllisk sted, med små bungalows og en liten restaurant. Her skal jeg dra på typisk bryllupsreise - ingen mennesker å se (iallefall på denne tiden) kritthvite strender og turkist hav. Virkelig flott! Her var det langgrunt og vi måtte padle med en mindre båt inn til land. Jeg hadde aldri i mitt liv trodd jeg skulle sitte i de smale båtene alle har her, maks 1 meter bred og totalt ute av balanse. Jeg var livredd - eller, litt nervøs. Haha! Størrelsene på bølgene passet ikke helt med størrelsen på båten da, for å si det sånn!! Vi hadde en god lunsj og koste oss med underholdning av kapteinen som lekte med pinner og i vannet med en hund som var der. Så tok han en snorkletur og slappet av.. For et liv de har her nede, man tar alt med ro og nyter hver dag og hvert minutt. Kanskje vi har noe å lære....
Vi bestemte oss for å dra hjem da de daglige tordenskyene dukket opp. Hadde tenkt å sende melding hjem med at "vi var ute på åpent hav med lyn og torden, og ha et fint liv", men det var jammen ikke dekning heller.. Hehe! Uansett, vi sitter trygt og godt på The Corner nå, koser oss med middag og oppdateringer på OL og annet tull. Imorgen står foreldre av studentene for tur, vi skal grille de med våre fantastiske spørsmål!
onsdag 17. februar 2010
har ingen overskrift...
Kort oppdatering herfra. De siste dagene har gått i ett, nå merker vi hvor intensivt dette kommer til å bli. For de som tror jeg bare slapper av og ligger og soler meg, tar dere ganske feil. Selvom Ann og jeg gjorde det idag da, hehehe... Det var så forferdelig varmt (er ikke ofte jeg klager sånn over varmen), så da leide vi en båt og dro til en av øyene her, samme som sist. Var deilig å kunne avkjøle seg litt i havet, istedet for i dusjen på badet vårt som lukter bæsj... Jaja, nok om det. Vi hadde iallefall en deilig dag. Blir mer og mer farge på oss, idag ble vi tilogmed litt røde. Det var nok aller mest for de vi var så opptatt av å se på delfinene som var rett utfor stranda! Moro:)
Ellers går dagene med til å orientere seg innenfor utdanningssektoren her på Flores. Ann og jeg synes korrupsjon er aller mest interessant, men med engang vi nevner ordet holder folk kjeft. Transparency derimot, er et positivt ord, og det vil alle snakke om. Vi er såklart ikke garantert at de snakker sant, men vi har iallefall fått noe stoff å jobbe med. Har vært hos kepala dinas pendidikan (utdannings departementet), etter at vi fikk permitt-letter fra Kesbangpol (vi vet fortsatt ikke hva dette betyr). Men vi har uansett unnagjort intervju med begge rektorene på de skolene vi skal ta for oss, en public og en privat, det hadde vi igår. Det gikk veldig bra, den ene litt mer åpen enn den andre, men dog. Det vi iallefall har fått konstantert er at privatskolen er mye mer korrupt enn den statlige. På privatskolen var retningslinjene satt ut fra statens retningslinjer, Pancasila, hvor etikk gikk foran åpenhet. Her fikk vi ikke engang kikke på et tall eller et budsjett..
Ellers fungerer samarbeidet med Largus, tolken vår, veldig bra. Han begynner å bli litt varm i trøya nå, i starten var han litt sjenert. Han er veldig flink, men ikke alltid like lett å skjønne hva smarte, norske jenter vil vite fra alt og alle. Men vi bruker god tid på å transkribere intervjuene og han har begynt å notere sammen med oss, da går alt så meget bedre ;)
Kan jo bare nevne at myggen spiser meg opp her også, så jeg venter egentlig bare på å bli slått ut av malaria!
Nå sitter vi på vårt nye stamsted, The Corner er ut, The Lounge is the shit!! Her har de nemlig også internett, og de spiller live musikk her. Skikkelig god stemning. De er utrolig hyggelig her, som overalt ellers egentlig, og vi har allerede fått noen nye adds på facebook. Haha!
Ellers går dagene med til å orientere seg innenfor utdanningssektoren her på Flores. Ann og jeg synes korrupsjon er aller mest interessant, men med engang vi nevner ordet holder folk kjeft. Transparency derimot, er et positivt ord, og det vil alle snakke om. Vi er såklart ikke garantert at de snakker sant, men vi har iallefall fått noe stoff å jobbe med. Har vært hos kepala dinas pendidikan (utdannings departementet), etter at vi fikk permitt-letter fra Kesbangpol (vi vet fortsatt ikke hva dette betyr). Men vi har uansett unnagjort intervju med begge rektorene på de skolene vi skal ta for oss, en public og en privat, det hadde vi igår. Det gikk veldig bra, den ene litt mer åpen enn den andre, men dog. Det vi iallefall har fått konstantert er at privatskolen er mye mer korrupt enn den statlige. På privatskolen var retningslinjene satt ut fra statens retningslinjer, Pancasila, hvor etikk gikk foran åpenhet. Her fikk vi ikke engang kikke på et tall eller et budsjett..
Ellers fungerer samarbeidet med Largus, tolken vår, veldig bra. Han begynner å bli litt varm i trøya nå, i starten var han litt sjenert. Han er veldig flink, men ikke alltid like lett å skjønne hva smarte, norske jenter vil vite fra alt og alle. Men vi bruker god tid på å transkribere intervjuene og han har begynt å notere sammen med oss, da går alt så meget bedre ;)
Kan jo bare nevne at myggen spiser meg opp her også, så jeg venter egentlig bare på å bli slått ut av malaria!
Nå sitter vi på vårt nye stamsted, The Corner er ut, The Lounge is the shit!! Her har de nemlig også internett, og de spiller live musikk her. Skikkelig god stemning. De er utrolig hyggelig her, som overalt ellers egentlig, og vi har allerede fått noen nye adds på facebook. Haha!
fredag 12. februar 2010
Labuanbajo!
Nå sitter Ann og jeg på The Corner, en koselig restaurant i havnebyen Labuanbajo på Flores. Her spiller de alt fra "macarena" til "kryptonite" så vi storkoser oss! Dro fra Bali grytidlig idag (siden vi fikk fremskyndet billettene våre i Kuta igår), var oppe klokken 5. Har blitt litt lite søvn idag merker jeg, selvom jeg overraskende nok klarte å sove i propell-flyet vi hadde over hit. Og jammen er det ikke stekende sol og pluss 30 her også. Vi bor på Gardena Hotell, som Stein tipset oss om, tuuuuusen trappetrinn opp, kan tro vi var svette etter å ha bært alle sakene våre opp dit. Men da vi først fikk pusten tilbake og tatt oss en kald dusj, var det jammen verdt det. Med utsikt over havnen, havet og utallige små øyer -store deler av Indonesias 17 000 øyer må være her tror jeg. Veldig flott :)
Vi ruslet litt rundt, blant annet for å få tak i malaria-tabletter, noe vi enda ikke har lyktes med. Litt kjipt! Fant tilslutt ut at det kom til å bli en varm dag, så vi fant en mann med en båt (gjennom et turistkontor iallefall) og dro ut til en av de flotte øyene. Snakk om å strande på en øde øy, men dette var jammen idyll.
Har blitt glad i Labuanbajo allerede. Elsker sjøluften og de friske kveldene! Nå er det bare å smøre seg inn i myggmiddel og krype i lakenposen etterhvert. Imorgen kommer Largus til byen, og vi må få en god-tone med han så han kan bli "the interpreter from heaven". Blir spennende å starte med intervju etterhvert, men folk her er iallefall veldig hyggelige og vi har fått god kontakt med mange allerede!
Vi ruslet litt rundt, blant annet for å få tak i malaria-tabletter, noe vi enda ikke har lyktes med. Litt kjipt! Fant tilslutt ut at det kom til å bli en varm dag, så vi fant en mann med en båt (gjennom et turistkontor iallefall) og dro ut til en av de flotte øyene. Snakk om å strande på en øde øy, men dette var jammen idyll.
Har blitt glad i Labuanbajo allerede. Elsker sjøluften og de friske kveldene! Nå er det bare å smøre seg inn i myggmiddel og krype i lakenposen etterhvert. Imorgen kommer Largus til byen, og vi må få en god-tone med han så han kan bli "the interpreter from heaven". Blir spennende å starte med intervju etterhvert, men folk her er iallefall veldig hyggelige og vi har fått god kontakt med mange allerede!
torsdag 11. februar 2010
Livet er herlig i Uluwatu
Ann og jeg ankom Bali sent igår kveld. Litt vemodig å reise fra guttene i Yogja, men vi ser de jo om en måned ca! Gjorde som Torjus og kom oss til helvette ut av dritten (les: Kuta) og satte kursen mot Uluwatu. Vi kunne ikke veien, heller ikke taxisjåføren. Men tilslutt, etter mange svinger og bakker i Uluwatus daler, fant vi frem til The Gong - hvor Torjus møtte oss :D Veldig koselig sted hvor en familie bor, med enkle og greie rom. Tydeligvis base for surfere, men nå i lavsesongen er vi de eneste gjestene.
Fristet ikke litt engang å bli med Torjus på morgensurfen, vi sov heller til halv 11 :) Møtte Torjus i Uluwatu og spiste frokost/brunch med utsikt over surferne som ikke hadde de beste bølgene å bryne seg på idag - swimmingpool som de kalte det!
Vi leide scooter av en av de vi bodde hos, og la ut på dagens roadtrip med A and J. Her trengs det ikke fornøyelsesparker, i Uluwatu har man naturlige berg-og dalbaner. Vi hadde en flott tur mot Kuta. Området rundt Uluwatu er så vakkert i forhold til alt kaoset og bråket når man nærmer seg flyplassen og turistgryta Kuta. Litt frisk luft er ikke å si nei til. Vi måtte ha en frappuchino på Starbucks og sjekke om Roxy hadde fått inn noen nye bikinier, før vi kunne begynne tokten med å fremskynde billettene våre (som var målet med turen inn til Kuta). Det måtte vi gjøre på flyplassen, og alt gikk i orden mot 500 000 Rp! Vi kjørte innom Gateway College der Ann skulle treffe noen gamle bekjente fra da hun gikk der i 2007, og jammen fant jeg ikke Nora i bassenget på hotellet der. Kjempe koselig, og tilfeldig, at jeg så henne, og vi fikk oss en liten dukkert før vi dro tilbake til Torjus!
Nå sitter vi på Swell, en café rett ved Dreamland, og gjøre de siste oppdateringer på face, mail og skype før vi reiser til Flores imorgen tidlig. Møter Largus, tolken vår, i Labuanbajo imorgen eller lørdag, og da begynner det virkelig research-livet. Prøver å gi en lyd fra meg hvis det finnes nett noen steder, ellers er jeg tilgjengelig på +6281392096403.
Fristet ikke litt engang å bli med Torjus på morgensurfen, vi sov heller til halv 11 :) Møtte Torjus i Uluwatu og spiste frokost/brunch med utsikt over surferne som ikke hadde de beste bølgene å bryne seg på idag - swimmingpool som de kalte det!
Vi leide scooter av en av de vi bodde hos, og la ut på dagens roadtrip med A and J. Her trengs det ikke fornøyelsesparker, i Uluwatu har man naturlige berg-og dalbaner. Vi hadde en flott tur mot Kuta. Området rundt Uluwatu er så vakkert i forhold til alt kaoset og bråket når man nærmer seg flyplassen og turistgryta Kuta. Litt frisk luft er ikke å si nei til. Vi måtte ha en frappuchino på Starbucks og sjekke om Roxy hadde fått inn noen nye bikinier, før vi kunne begynne tokten med å fremskynde billettene våre (som var målet med turen inn til Kuta). Det måtte vi gjøre på flyplassen, og alt gikk i orden mot 500 000 Rp! Vi kjørte innom Gateway College der Ann skulle treffe noen gamle bekjente fra da hun gikk der i 2007, og jammen fant jeg ikke Nora i bassenget på hotellet der. Kjempe koselig, og tilfeldig, at jeg så henne, og vi fikk oss en liten dukkert før vi dro tilbake til Torjus!
Nå sitter vi på Swell, en café rett ved Dreamland, og gjøre de siste oppdateringer på face, mail og skype før vi reiser til Flores imorgen tidlig. Møter Largus, tolken vår, i Labuanbajo imorgen eller lørdag, og da begynner det virkelig research-livet. Prøver å gi en lyd fra meg hvis det finnes nett noen steder, ellers er jeg tilgjengelig på +6281392096403.
søndag 7. februar 2010
Fugleinfluensa.
Jess, da har hele gjengen fått fugleinfluensa... Neida! Men er det et sted vi skulle ha fått det, var det på fuglemarkedet vi var på idag. Stein fortalte oss stolt om den indonesiske mannen sine 5 viktige eiendeler for å faktisk være mann, en av de er fugl i bur (og ja, såklart har Stein opptil flere fugler på Rumah Norvegia -samarbeidet mellom UGM og UiA med støtte fra UD har "det norske hus" på campus hvor Stein bor). Og idag var vi altså på et av disse markedene man kan få tak i en fugl, for å bevare stoltheten rett og slett.
Det var litt av en opplevelse. Fugler i alle størrelser og alle mulige farger. Kanarifugler. Ugler. Papegøyer. Skjærer. Haner og høner. Det var alt for en hver smak! Og jammen fantes det ikke andre to- og firbente der! Dette var som en store utendørs dyrebutikk. Her var det kaniner, kattunger, hundevalper, slanger, apekatter og skilpadder. Alt du kan tenke deg, egentlig. Veldig spennende, men også helt merkelig å tenke på. Dyrene, eller iallefall fuglene, har blitt avlet opp i en årrekke, og kommer helst fra andre eksotiske øyer enn Java - forbudt tatt ut av f.eks. Papua og Sulawesi.. Hva gjør man ikke for å bevare noens stolte manndom?!
Vi ble fulgt gjennom markedet av en snill mann, som tydeligvis ville vise oss hele bydelen. Vi endte opp et sted hvor de satt og lagde Wayang Kulit-dukker. Dette er figurer til det tradisjonelle javanesiske dukketeateret, dukker som faktisk står på UNESCO´s liste. Et utrolig håndverk, han satt og skar/hakket ut bittebittesmå mønster i vannbøffel-skinn. Veldig fascinerende og flott! Stein har en hel samling på Rumah, han betaler en dyktig mann ca. 3 millioner rupiah i måneden, for å lage 2 dukker. Rimelig bra månedslønn..
Dyktig kunstner:
Fantastisk håndarbeid:
Jeg har ikke vært flinkest til å oppdatere her i det siste ser jeg. Har ikke skjedd enormt masse heller. Ann og jeg har kommet litt mer igang med forarbeidet før vi skal ut i felt. Vi har skrevet research proposal (for å få godkjennelse av UGM og et permitt-letter for å levere til distriktsoverhodene osv), startet på intervjuguide og lest oss opp på både utdanningssystemet, good governance, transparency og korrupsjon generelt. Det er utrolig masse å sette seg inn i, og mange tråder vi kan trekke i, men vi kommer stadig nærmere enden av tunnelen.
Planen fremover er avreise mot Flores, med en mellomlanding på kanskje et par netter på Bali (som vi såklart ikke sier nei takk til). Reiser førstkommende onsdag, så det nærmer seg - kanskje litt for fort! Foreløpig har vi bestemt oss for å starte feltarbeidet med ca. 2 uker i byen Labuanbajo - en havneby som ligger helt vest på Flores. Vi vil møte tolken vår, Largus her, og den lange prosessen med intervju starter; distriktssjefer, utdanningsansvarlige, rektorer, lærere og foreldre. Videre går turen 4 timer på buss mot byen Ruteng, hvor vi skal være bare et par dager og møte noen NGO´er (ikke-statlige organisasjoner) og se hvilken rolle de spiller inn på å f.eks. opplyse og jobbe for innsyn innenfor blant annet skolesystemet. De siste to ukene vil vi befinne oss i byen Bajawa, som ligger i distriktet Ngada ca. midt på Flores. Denne byen ligger litt opp i fjellene, og det skal faktisk bli litt deilig å slippe den stekende varmen. Her er det samme intervju-runde som vi gjorde i Labuanbajo. Så da vet dere hvor jeg kommer til å tilbringe tiden den nærmeste måneden!
Torjus dro idag, for en halvtime siden, og tror at det nå har begynt å gå opp for oss at vi også skal ut i felt ganske snart. Blir litt trist å splittes, vi har vært en fin gjeng som har hatt mange fine stunder sammen. De fleste av oss sees i slutten av mars her i Yogja igjen da, jeg ser frem til det allerede:)
Klokken nærmer seg nå halv 9 på kvelden, og jeg sitter ute og nyter den gode temperaturen. Musikktips for dagen: Missy Higgins og Johan Mayer. Genialt!
Det var litt av en opplevelse. Fugler i alle størrelser og alle mulige farger. Kanarifugler. Ugler. Papegøyer. Skjærer. Haner og høner. Det var alt for en hver smak! Og jammen fantes det ikke andre to- og firbente der! Dette var som en store utendørs dyrebutikk. Her var det kaniner, kattunger, hundevalper, slanger, apekatter og skilpadder. Alt du kan tenke deg, egentlig. Veldig spennende, men også helt merkelig å tenke på. Dyrene, eller iallefall fuglene, har blitt avlet opp i en årrekke, og kommer helst fra andre eksotiske øyer enn Java - forbudt tatt ut av f.eks. Papua og Sulawesi.. Hva gjør man ikke for å bevare noens stolte manndom?!
Vi ble fulgt gjennom markedet av en snill mann, som tydeligvis ville vise oss hele bydelen. Vi endte opp et sted hvor de satt og lagde Wayang Kulit-dukker. Dette er figurer til det tradisjonelle javanesiske dukketeateret, dukker som faktisk står på UNESCO´s liste. Et utrolig håndverk, han satt og skar/hakket ut bittebittesmå mønster i vannbøffel-skinn. Veldig fascinerende og flott! Stein har en hel samling på Rumah, han betaler en dyktig mann ca. 3 millioner rupiah i måneden, for å lage 2 dukker. Rimelig bra månedslønn..
Dyktig kunstner:
Fantastisk håndarbeid:
Jeg har ikke vært flinkest til å oppdatere her i det siste ser jeg. Har ikke skjedd enormt masse heller. Ann og jeg har kommet litt mer igang med forarbeidet før vi skal ut i felt. Vi har skrevet research proposal (for å få godkjennelse av UGM og et permitt-letter for å levere til distriktsoverhodene osv), startet på intervjuguide og lest oss opp på både utdanningssystemet, good governance, transparency og korrupsjon generelt. Det er utrolig masse å sette seg inn i, og mange tråder vi kan trekke i, men vi kommer stadig nærmere enden av tunnelen.
Planen fremover er avreise mot Flores, med en mellomlanding på kanskje et par netter på Bali (som vi såklart ikke sier nei takk til). Reiser førstkommende onsdag, så det nærmer seg - kanskje litt for fort! Foreløpig har vi bestemt oss for å starte feltarbeidet med ca. 2 uker i byen Labuanbajo - en havneby som ligger helt vest på Flores. Vi vil møte tolken vår, Largus her, og den lange prosessen med intervju starter; distriktssjefer, utdanningsansvarlige, rektorer, lærere og foreldre. Videre går turen 4 timer på buss mot byen Ruteng, hvor vi skal være bare et par dager og møte noen NGO´er (ikke-statlige organisasjoner) og se hvilken rolle de spiller inn på å f.eks. opplyse og jobbe for innsyn innenfor blant annet skolesystemet. De siste to ukene vil vi befinne oss i byen Bajawa, som ligger i distriktet Ngada ca. midt på Flores. Denne byen ligger litt opp i fjellene, og det skal faktisk bli litt deilig å slippe den stekende varmen. Her er det samme intervju-runde som vi gjorde i Labuanbajo. Så da vet dere hvor jeg kommer til å tilbringe tiden den nærmeste måneden!
Torjus dro idag, for en halvtime siden, og tror at det nå har begynt å gå opp for oss at vi også skal ut i felt ganske snart. Blir litt trist å splittes, vi har vært en fin gjeng som har hatt mange fine stunder sammen. De fleste av oss sees i slutten av mars her i Yogja igjen da, jeg ser frem til det allerede:)
Klokken nærmer seg nå halv 9 på kvelden, og jeg sitter ute og nyter den gode temperaturen. Musikktips for dagen: Missy Higgins og Johan Mayer. Genialt!
tirsdag 26. januar 2010
Roadtrip og McDonalds
Etter en utrolig kjedelig forelesning idag om dybdeintervju, tok vi en impulsiv scootertur! Torjus og Eirik, og Ann og meg på vår kule rosa scooter:) Deilig å komme seg litt ut av storbyen her i Jogja, omgivelsene forandrer seg ganske mye bare vi kommer noen kilometer utenfor byen. Rismarker så langt øyet kan se, gamle og unge som jobber langs veiene og bananskog - minner mer og mer om Tanzania og det er litt koselig. Fikk hvertfall mye frisk luft, da Ann og Torjus har konkurranseinnstinkt til tusen, og skal kjøre om kapp hvor enn vi er. Skal ikke si hvor fort vi kjørte, da får jeg nok kjeft hjemmefra. Men vi er like hele, og det er det viktigste:)
Rismarker og turister med kamera...
..og kart
Det var ikke like lett å finne veien. De vi spurte påstod at kartet var feil og at vi skulle kjøre en annen retning, andre sa vi skulle kjøre etter kartet. Vi havnet iallefall opp ved kysten og en liten landsby, Parangtritis het det. Det var forbudt å bade der pga voldsomme undervannsstrømmer i vannet, men de hadde etablert badebasseng rett ved stranda - så der kunne vi ha badet hvis vi ville. Ble heller en rimelig og god lunsj på en liten koselig restaurant. Vi ruslet litt langs stranda, og var attraksjonsobjekter nok engang, før vi satte kursen hjemover (bare med en snartur innom landsbyen Depok). Kom akkurat unna regnet da vi kjørte, og vi fikk nok engang bevist at den lille rosa er mye sprekere enn guttas scooter. Eller så er de bare for tunge ;)
Nå ligger alle og slapper av, stapp mette etter Cheeseburger-meny fra McDonalds, delievery såklart. Det var godt, men tror noen skal være glade for at vi ikke har oppdaget denne tjenesten for nå. Blir en stund til jeg spiser burger igjen iallefall.
Har forresten vært nødt til å kjøpe meg Spotify Premium... Når man er i utlandet lenger enn 14 dager må man nemlig det! SÅ.. hvis noen vil ha en invite, let me know:) Fikk 2 med på kjøpet.
Rismarker og turister med kamera...
..og kart
Det var ikke like lett å finne veien. De vi spurte påstod at kartet var feil og at vi skulle kjøre en annen retning, andre sa vi skulle kjøre etter kartet. Vi havnet iallefall opp ved kysten og en liten landsby, Parangtritis het det. Det var forbudt å bade der pga voldsomme undervannsstrømmer i vannet, men de hadde etablert badebasseng rett ved stranda - så der kunne vi ha badet hvis vi ville. Ble heller en rimelig og god lunsj på en liten koselig restaurant. Vi ruslet litt langs stranda, og var attraksjonsobjekter nok engang, før vi satte kursen hjemover (bare med en snartur innom landsbyen Depok). Kom akkurat unna regnet da vi kjørte, og vi fikk nok engang bevist at den lille rosa er mye sprekere enn guttas scooter. Eller så er de bare for tunge ;)
Nå ligger alle og slapper av, stapp mette etter Cheeseburger-meny fra McDonalds, delievery såklart. Det var godt, men tror noen skal være glade for at vi ikke har oppdaget denne tjenesten for nå. Blir en stund til jeg spiser burger igjen iallefall.
Har forresten vært nødt til å kjøpe meg Spotify Premium... Når man er i utlandet lenger enn 14 dager må man nemlig det! SÅ.. hvis noen vil ha en invite, let me know:) Fikk 2 med på kjøpet.
mandag 25. januar 2010
Drageløperen(e)!
Små barn, store gleder! Blandt turister, tiggere og surfere på stranden i Kuta lekte disse to guttene med hver sin drage. Det var en fryd å se på..
Bali bilder!
Handlegata var vanskelig å ikke like...
Solinntak ved bassenget på luksushotellet vi bodde på!!
Tilbake fra Bali :)
Nå har vi nettopp hatt kosestund i Ann og min sin seng. Vi har sett 2012, piratkopi kjøpt på Bali;) That´s the shit! Hvis jorda virkelig kommer til å gå under, da må vi bare nyte livet her....
Vi kom tilbake til Yogya idag tidlig. Var tungt å stå opp i 4-tiden og rett på flyplassen. Vi fant mange argumenter for å heller bli i Kuta, men dog.. Vi har iallefall hatt en veldig deilig weekend på Bali. Gjengen på 7; Celine, Cecilie, Lisa, Torjus, Eirik, Ann og meg selv kom til Kuta torsdags natt. Da var det bare å finne seg et sted å sove. Poppis I og Poppis II er "turistgatene", så her var det mye å velge i. Ble bare en natt, før vi flyttet videre til et sykt fint hotell - med bungalows, store fine rom, utendørs dusj på badet og svært badebasseng. Velkomstdrinker og massasje møtte oss! Det var vært de ekstra hundrelappene vi betalte.
Det jeg likte rimelig godt med Kuta var vel handlegatene, her var det RipCurl, Billabong, Volcom, Roxy, Quicksilver - you name it - på rekke og rad. Prisene var akseptable, men ikke kjempe billig. Fikk kjøpt en knall surfe-bikini som jeg kanskje skal legge ut bilder av senere :P hehe!
Bali er jo kjent for sin gode surf. Om jeg fikk erfart dette er en annen sak, men jeg prøvde iallefall. Første dagen var bølgene litt for store for min del, så da gikk det ikke så bra. Men lørdag var Ann behjelpelig og jeg fikk hvertfall fart på brettet. Satser på å prøve mer etterhvert, da skal jeg klare det om det er bra forhold!! Utelivet derimot, fikk vi prøvd ut. I Kuta var det helt overcrowded av turister, både vestlige og fra Australia, litt for mye for min del merket jeg. Allikevel var det godt med litt forandring fra Jogja. Hver kveld etter middag gikk vi på Reggae Bar med live musikk, det var knall bra og mye liv!! Bilder av Bob Marley overalt, og dansegulv av strand. Hadde meksikansk mat den ene dagen, det var fantastisk godt :)
Siste kvelden var det Hard Rock Café som stod for tur, elsker laksen der og ikke minst chocolate fudge-desserten. Mett ble jeg iallefall, og nokså blakk... Dyreste middagen vi har hatt noensinne tror jeg, 1,7 millioner rupi måtte vi ut med! (Valutaen kan dere få regne ut selv:)
Nå har jeg nettopp skypet med Kaja, det var koselig!!! Jeg savner dere der hjemme, selvom jeg kanskje ikke er flinkest til å oppdatere. Dagene her går så fort, men jeg tenker på dere ofte. Som sagt ligger vi 6 timer foran her, så ca rundt 16.00 norsk tid er jeg som regel tilgjengelig på skype, da kan vi avtale det. Da er det rett før leggetid for meg, sånn som det er nå. Ble litt lite søvn inatt, selvom vi hadde en time på øyet før forelesning så skal det bli godt å sove ut litt.
Ann og jeg var på Amplas idag igjen, kjørte scooter da vet dere;) Ble litt shopping idag og gitt.. Måtte kjøpe en Ralph Lauren-genser til vi skal til Flores, om vi skal litt opp i fjellene er det kjølig. Så har jeg kjøpt litt treningstøy, så nå er jeg klar for å finne godformen og bli ekstra fit parallellt med brunfargen!! Nå er det kvelden. Prøver å legge ut litt bilder fra Bali, tiltross for at jeg ikke tok så mange. Håper å høre fra dere!
Forresten, gratulerer til Farmor som fyller 80 år idag :D
Vi kom tilbake til Yogya idag tidlig. Var tungt å stå opp i 4-tiden og rett på flyplassen. Vi fant mange argumenter for å heller bli i Kuta, men dog.. Vi har iallefall hatt en veldig deilig weekend på Bali. Gjengen på 7; Celine, Cecilie, Lisa, Torjus, Eirik, Ann og meg selv kom til Kuta torsdags natt. Da var det bare å finne seg et sted å sove. Poppis I og Poppis II er "turistgatene", så her var det mye å velge i. Ble bare en natt, før vi flyttet videre til et sykt fint hotell - med bungalows, store fine rom, utendørs dusj på badet og svært badebasseng. Velkomstdrinker og massasje møtte oss! Det var vært de ekstra hundrelappene vi betalte.
Det jeg likte rimelig godt med Kuta var vel handlegatene, her var det RipCurl, Billabong, Volcom, Roxy, Quicksilver - you name it - på rekke og rad. Prisene var akseptable, men ikke kjempe billig. Fikk kjøpt en knall surfe-bikini som jeg kanskje skal legge ut bilder av senere :P hehe!
Bali er jo kjent for sin gode surf. Om jeg fikk erfart dette er en annen sak, men jeg prøvde iallefall. Første dagen var bølgene litt for store for min del, så da gikk det ikke så bra. Men lørdag var Ann behjelpelig og jeg fikk hvertfall fart på brettet. Satser på å prøve mer etterhvert, da skal jeg klare det om det er bra forhold!! Utelivet derimot, fikk vi prøvd ut. I Kuta var det helt overcrowded av turister, både vestlige og fra Australia, litt for mye for min del merket jeg. Allikevel var det godt med litt forandring fra Jogja. Hver kveld etter middag gikk vi på Reggae Bar med live musikk, det var knall bra og mye liv!! Bilder av Bob Marley overalt, og dansegulv av strand. Hadde meksikansk mat den ene dagen, det var fantastisk godt :)
Siste kvelden var det Hard Rock Café som stod for tur, elsker laksen der og ikke minst chocolate fudge-desserten. Mett ble jeg iallefall, og nokså blakk... Dyreste middagen vi har hatt noensinne tror jeg, 1,7 millioner rupi måtte vi ut med! (Valutaen kan dere få regne ut selv:)
Nå har jeg nettopp skypet med Kaja, det var koselig!!! Jeg savner dere der hjemme, selvom jeg kanskje ikke er flinkest til å oppdatere. Dagene her går så fort, men jeg tenker på dere ofte. Som sagt ligger vi 6 timer foran her, så ca rundt 16.00 norsk tid er jeg som regel tilgjengelig på skype, da kan vi avtale det. Da er det rett før leggetid for meg, sånn som det er nå. Ble litt lite søvn inatt, selvom vi hadde en time på øyet før forelesning så skal det bli godt å sove ut litt.
Ann og jeg var på Amplas idag igjen, kjørte scooter da vet dere;) Ble litt shopping idag og gitt.. Måtte kjøpe en Ralph Lauren-genser til vi skal til Flores, om vi skal litt opp i fjellene er det kjølig. Så har jeg kjøpt litt treningstøy, så nå er jeg klar for å finne godformen og bli ekstra fit parallellt med brunfargen!! Nå er det kvelden. Prøver å legge ut litt bilder fra Bali, tiltross for at jeg ikke tok så mange. Håper å høre fra dere!
Forresten, gratulerer til Farmor som fyller 80 år idag :D
onsdag 20. januar 2010
Frisørbesøk
Idag har jeg klippet meg (=onsdag). Har aldri hatt så tørre og slitte tupper før i hele mitt liv. Burde sikkert ha klipt bob, og enda kortere - men det turte jeg ikke. Ble ganske kort... Krysser fingrene for at jeg finner en god hårkur på Amplas en dag, ellers kommer jeg til og måtte skinne meg når jeg kommer hjem :S Kostet forresten 14kr å klippe seg her, ganske greit.
tirsdag 19. januar 2010
Salamt sore, nama saya Johanne ;)
Hehe.. Ja nå er det straks klart for ny språktime. Overskriften betyr "God ettermiddag, jeg heter Johanne". Vi er fortsatt på det nivået da, for å si det sånn. Tror vi skal lære klokka idag, det kan bli spennende - men også nyttig.
Har vært dårlig på oppdateringer her altså, merker at det ikke er det jeg prioriterer mest, men skal prøve å bli litt flinkere for dere der hjemme sin skyld.
Som sagt var vi ute lørdagskveld, på utestedet Hugo´s. Tror ikke vi hadde så store forventninger, men det var kjempe stort og nærmere vestlig enn jeg hadde trodd. De som var staff var utkledd og sminket som klovner, litt scary egentlig, og det var tilogmed live musikk - hvor de sang alt fra Rihanna til Lady Gaga. Tilogmed lap-dancers kom det på bardisken, men litt for lite klær på seg. Og vi kom heller ikke bort ifra at hele den norske gjengen eide scenen for en liten stund, det var veldig gøy. Zacca og Torjus stod for drikket denne kvelden, og kom med mugge på mugge med øl, som var overraskende dyrt.. Men vi klarte oss;) Indri, en student fra UGM som har vært litt med oss, hadde satt oss på gjesteliste så vi slapp og betale når vi kom inn og hadde vårt eget bord. Hun syns nok det var litt stas å være med oss nordmenn; alle vil jo være som oss, blondt hår og hvit i huden...
Noe av det styggeste vi ser her er jenter og voksne damer som bruker bleaching-cream. Det er det samme som vår selvbruningskrem, bortsett fra at de blir kritthvite og ofte veldig skjoldete.. Ikke særlig pent!
Uansett, det var deilig å kunne ha søndag som fridag dagen derpå. Da lå vi ved bassenget hele dagen og bare slappet av. Begynner å få litt farge nå heldigvis, men er lenge igjen!
Nå er det tirsdag og vi har to dager igjen med forelesninger denne uken før vi drar over til Bali. Idag hadde vi om transparency in local governments, veldig spennende - men er krevende å sitte 3 timer i strekk med en veldig bedagelig professor. Er like før øyelokkene svikter. Imorgen er temaet litt mer på korrupsjon, så det skla bli spennende å se om Ann og jeg får noe nyttig ut av det! Ann har leid scooter til oss nå, så fremover nå skal vi vel råne litt rundt tenker jeg. ALLE bruker scooter her, det er sikkert 90 %, og de kjører som noen griser. Her er det ikke sånn at scooteren ikke går fortere enn 60 km/t - her kommer de hvertfall opp i 90 km/t. Og når de ligger 6-7 i bredden på veien, må jeg innrømme at det er litt skremmende. Men vi får se hvordan det går, Ann skal iallefall sitte bak rattet imorgen :P
Det har jeg forresten glemt å si. Blir jo litt shopping her også, bortsett fra vann og lokale matretter. Er et sykt stort kjøpesenter her som heter Amplas, og her tror jeg de har samlet alle mulige vestlige kjeder. Nike, Reebok, Pizza Hut, Starbucks (frappucino er et must hver gang jeg er der, selvom den koster 40 000 rupiah), Guess, Billabong, Volcom - og Ralph Lauren. Jeg gikk amok der første dagen, Ann ble jo gal av at jeg aldri klarte å bestemme meg, haha. Når det er 30% på alle varer, som allerede er sykt billige, da er det bare å slå til. Så langt har jeg kjøpt to pique-skjorter, en skjorte i nydelig tynt stoff og en vanlig tynn genser. Betalte 400 NOK, så det skal jeg ikke klage på.
Nå er det straks undervisning med Rita, en kjempe søt dame herfra som hjelper oss å lære. Hun er tålmodig, for å si det sånn!! Snakkes :)
Har vært dårlig på oppdateringer her altså, merker at det ikke er det jeg prioriterer mest, men skal prøve å bli litt flinkere for dere der hjemme sin skyld.
Som sagt var vi ute lørdagskveld, på utestedet Hugo´s. Tror ikke vi hadde så store forventninger, men det var kjempe stort og nærmere vestlig enn jeg hadde trodd. De som var staff var utkledd og sminket som klovner, litt scary egentlig, og det var tilogmed live musikk - hvor de sang alt fra Rihanna til Lady Gaga. Tilogmed lap-dancers kom det på bardisken, men litt for lite klær på seg. Og vi kom heller ikke bort ifra at hele den norske gjengen eide scenen for en liten stund, det var veldig gøy. Zacca og Torjus stod for drikket denne kvelden, og kom med mugge på mugge med øl, som var overraskende dyrt.. Men vi klarte oss;) Indri, en student fra UGM som har vært litt med oss, hadde satt oss på gjesteliste så vi slapp og betale når vi kom inn og hadde vårt eget bord. Hun syns nok det var litt stas å være med oss nordmenn; alle vil jo være som oss, blondt hår og hvit i huden...
Noe av det styggeste vi ser her er jenter og voksne damer som bruker bleaching-cream. Det er det samme som vår selvbruningskrem, bortsett fra at de blir kritthvite og ofte veldig skjoldete.. Ikke særlig pent!
Uansett, det var deilig å kunne ha søndag som fridag dagen derpå. Da lå vi ved bassenget hele dagen og bare slappet av. Begynner å få litt farge nå heldigvis, men er lenge igjen!
Nå er det tirsdag og vi har to dager igjen med forelesninger denne uken før vi drar over til Bali. Idag hadde vi om transparency in local governments, veldig spennende - men er krevende å sitte 3 timer i strekk med en veldig bedagelig professor. Er like før øyelokkene svikter. Imorgen er temaet litt mer på korrupsjon, så det skla bli spennende å se om Ann og jeg får noe nyttig ut av det! Ann har leid scooter til oss nå, så fremover nå skal vi vel råne litt rundt tenker jeg. ALLE bruker scooter her, det er sikkert 90 %, og de kjører som noen griser. Her er det ikke sånn at scooteren ikke går fortere enn 60 km/t - her kommer de hvertfall opp i 90 km/t. Og når de ligger 6-7 i bredden på veien, må jeg innrømme at det er litt skremmende. Men vi får se hvordan det går, Ann skal iallefall sitte bak rattet imorgen :P
Det har jeg forresten glemt å si. Blir jo litt shopping her også, bortsett fra vann og lokale matretter. Er et sykt stort kjøpesenter her som heter Amplas, og her tror jeg de har samlet alle mulige vestlige kjeder. Nike, Reebok, Pizza Hut, Starbucks (frappucino er et must hver gang jeg er der, selvom den koster 40 000 rupiah), Guess, Billabong, Volcom - og Ralph Lauren. Jeg gikk amok der første dagen, Ann ble jo gal av at jeg aldri klarte å bestemme meg, haha. Når det er 30% på alle varer, som allerede er sykt billige, da er det bare å slå til. Så langt har jeg kjøpt to pique-skjorter, en skjorte i nydelig tynt stoff og en vanlig tynn genser. Betalte 400 NOK, så det skal jeg ikke klage på.
Nå er det straks undervisning med Rita, en kjempe søt dame herfra som hjelper oss å lære. Hun er tålmodig, for å si det sånn!! Snakkes :)
lørdag 16. januar 2010
Let´s go to heaven!
Idag har jeg nådd nirvana.....
Vi har vært skikkelig turister idag, besøkt verdens største buddhistiske tempel, Borobudur. Det var..hva skal jeg si? Overwhelming!! Vi gikk en runde på alle "nivå", ikke spør meg hva de forskjellige nivåene betydde - guiden var ikke den beste. En gikk iallefall fra det gode til det enda bedre, og nådde tilslutt nirvana på toppen - hvor buddha satt og ønsket oss velkommen. Hehe.. Jeg har ikke konvertert enda, men det var fantastisk flott, et enormt, massivt monument!
Og aldri før har jeg følt meg mer som en kjendis, jaget av paparazzier... Asiatiske skolebarn løp etter oss med kamera og mobil, "excuse me sir/miss". Alle ville ta bilde med oss. Det var litt slitsomt i lengden, vi ble jo større attraksjoner enn templene....
Videre var vi på et hinduistisk tempel, Prambanan, som var utrolig flott det også, begge på hver sin måte. Her var det flere forskjellige tempel til de forskjellige gudene (?) i hinduismen, Shiva, Vishnu, Brahman og så videre. Vi kunne fysisk gå inn i noen av de, og det er virkelig noen års arbeid bak de verkene.
Har nettopp bestilt flybilletter for neste helg, så da reiser vi til BALI :D Ikveld har de andre bestemt at vi skal teste utelivet her i Jogja, så det kan bli spennende!
Vi har vært skikkelig turister idag, besøkt verdens største buddhistiske tempel, Borobudur. Det var..hva skal jeg si? Overwhelming!! Vi gikk en runde på alle "nivå", ikke spør meg hva de forskjellige nivåene betydde - guiden var ikke den beste. En gikk iallefall fra det gode til det enda bedre, og nådde tilslutt nirvana på toppen - hvor buddha satt og ønsket oss velkommen. Hehe.. Jeg har ikke konvertert enda, men det var fantastisk flott, et enormt, massivt monument!
Og aldri før har jeg følt meg mer som en kjendis, jaget av paparazzier... Asiatiske skolebarn løp etter oss med kamera og mobil, "excuse me sir/miss". Alle ville ta bilde med oss. Det var litt slitsomt i lengden, vi ble jo større attraksjoner enn templene....
Videre var vi på et hinduistisk tempel, Prambanan, som var utrolig flott det også, begge på hver sin måte. Her var det flere forskjellige tempel til de forskjellige gudene (?) i hinduismen, Shiva, Vishnu, Brahman og så videre. Vi kunne fysisk gå inn i noen av de, og det er virkelig noen års arbeid bak de verkene.
Har nettopp bestilt flybilletter for neste helg, så da reiser vi til BALI :D Ikveld har de andre bestemt at vi skal teste utelivet her i Jogja, så det kan bli spennende!
søndag 10. januar 2010
Indonesisk telefonnummer!!
Nå har jeg skaffet meg indonesisk nummer, som gjør det litt billigere å kommunisere med de andre i gjengen her nede. Jeg kommer ikke til å bruke mitt norske simkort så mye da, kanskje sjekke i ny og ne om det er noe viktig. Hvis noen vil ringe, eller sende meldinger som kanskje er mest aktuelt, kan dere bruke telefonnummer: +62 8139 2096 403.
lørdag 9. januar 2010
Prambanan!!
Vi har kommet oss til Yogyakarta!! Etter en kort natts søvn dro vi ut til KLCC Airport i 4-tiden på morningen igår. Alt gikk fint, og vi er trygt på plass i Indonesia. God temperatur her, litt kjøligere enn KL faktisk, men ligger jo fortsatt på oppunder 30 grader... Bor på Pramabanan guesthouse i en veldig koselig og rolig gate, med fine restauranter og både frukt og chips og mennesker på vogn ;) Her vi bor er kjempe flott, med swimmingpool og alt som er. Klokken er nå 10, og vi har hatt en herlig frokost bestående av grove (!) rundstykker, pannekaker, omelett, syltetøy og sjokoladepålegg, fersk frukt, juice og kaffe. Blir ikke bedre enn det! Nå hørte jeg nettopp Ann og Jørgen hoppe i bassenget, så vi høres senere! Litt morgentrim er ikke å si nei til:) Jeg har det bra, men tenker på alle dere hjemme.
torsdag 7. januar 2010
Selamat Datang!
..betyr Velkommen her i Malaysia.
Ann og jeg har endelig kommet frem etter en lang tur. 1 cm snø i London gjorde at det var store forsinkelser i flytrafikken, men vi kom oss heldigvis avgårde når vi skulle. Fløy hele natten og fikk sove ganske mye. Landet i Kuala Lumpur 20.20 lokal tid, vi ligger 7 timer foran og det er litt vanskelig å omstille seg... Vi tok buss til byen hvor Alex, Jørgen og Eirik møtte oss. Veldig koselig å se de igjen! Bor på et helt ok guesthouse i Chinatown; seng, vifte og bad er alt vi trenger.
Som sagt er det litt vanskelig å omstille seg til tidsforskjellen. Ann og jeg sov sånn ca. halvannen time inatt, da det for oss bare var ettermiddag. Allikevel stod vi opp tidlig sammen med Jørgen og tok tog/bane til KLCC og Petrona Towers (de på bildet i forrige innlegg). Vi måtte stå i kø for å få billetter, før vi kunne gå opp i skybrigden hvor vi fikk flott utsikt over byen. Utrolig flott arkitektur på det store bygget, som i hovedsak rommer kontorer, men også et enooormt kjøpesenter med bare dyre merker. Alt fra Chanel til Gucci og Prada, og Mulberry Lotte ;)
Alt står bra til, men merkelig nok savner jeg kulda og alle dere hjemme..
Ann og jeg har endelig kommet frem etter en lang tur. 1 cm snø i London gjorde at det var store forsinkelser i flytrafikken, men vi kom oss heldigvis avgårde når vi skulle. Fløy hele natten og fikk sove ganske mye. Landet i Kuala Lumpur 20.20 lokal tid, vi ligger 7 timer foran og det er litt vanskelig å omstille seg... Vi tok buss til byen hvor Alex, Jørgen og Eirik møtte oss. Veldig koselig å se de igjen! Bor på et helt ok guesthouse i Chinatown; seng, vifte og bad er alt vi trenger.
Som sagt er det litt vanskelig å omstille seg til tidsforskjellen. Ann og jeg sov sånn ca. halvannen time inatt, da det for oss bare var ettermiddag. Allikevel stod vi opp tidlig sammen med Jørgen og tok tog/bane til KLCC og Petrona Towers (de på bildet i forrige innlegg). Vi måtte stå i kø for å få billetter, før vi kunne gå opp i skybrigden hvor vi fikk flott utsikt over byen. Utrolig flott arkitektur på det store bygget, som i hovedsak rommer kontorer, men også et enooormt kjøpesenter med bare dyre merker. Alt fra Chanel til Gucci og Prada, og Mulberry Lotte ;)
Alt står bra til, men merkelig nok savner jeg kulda og alle dere hjemme..
mandag 4. januar 2010
48h to go..
Om nøyaktig to døgn sitter jeg på flyet på Torp, klar for avreise og klar for min lengste og kanskje mest spennende tur noensinne. Jeg lander i London klokken 15, og skal kose meg der i 7 timer før jeg møter Ann og vi hopper på et AirAsia-fly i retning Kuala Lumpur. Etter å ha besøkt google min venn, og sett flotte bilder av storbyen KL, gleder jeg meg bittebittelitt. Men jeg gruer meg aller mest...
Abonner på:
Innlegg (Atom)