Ubud!

Nå har vi vært snart et døgn i Ubud, et nydelig sted ca midt i på Bali. Vi bor på Bali Spirit Hotel, som er utrolig harmonisk og flott. Ubud er en veldig flott by, som har klart å beholde sjarmen til tross for økende turisme. Igår brukte vi det meste av kvelden på å vente at det skulle slutte å regne, allikevel fikk vi en kulturell opplevelse med balinesisk dans og musikk. Spesielt, men fint! Idag var det tidlig opp for å besøke Elephant Cave Tempel med påfølgende trekking i jungelen og i rismarker. Hadde en veldig flink guide som viste og lærte oss mye på bare 2 timer. Vi vender snart nesen mot Kuta igjen. Der venter kusine Ragnhild, og utover kvelden kommer Ann, Anna, Trine og Marte. 3 døgn vekke fra Ann har vært rart, hehe. Vi har reist sammen, bodd sammen, sovet og spist sammen i nesten 3 måneder, rart å bytte henne ut med familien. Så det skal bli godt å "få henne tilbake", og imorgen er det vår tur til å ha en liten "secret" ;)

´Heaven and earth, salt in the ocean.. ´

SUDAH :D

Og da var vi ferdige; Ann og jeg har gått/klatret/krabbet vulkanen Merapi her på Java. Det var litt av en tur, men vi er veldig fornøyde begge to, når vi først ble ferdige! Vi ble hentet på hotellet i 10-tiden og ble kjørt til en landsby som heter Selo som ligger på ca 1400 m.o.h, og der de fleste går fra om de skal opp på vulkanen. Vi begynte å gå klokken 01.00, og det var umenneskelig bratt fra første skritt vi tok. Vi gikk fra asfalt (rett opp) til jungel (rett opp) til øde landskap (ikke fullt så rett opp) og tilslutt til toppen av vulkanen som var mer enn rett opp! Vi brukte nøyaktig 4 timer opp til toppen, som ligger 2968 m.oh. (i beregnet pauser). Vi gikk etapper på ca 30 min før vi hadde pause, som vi følte kom alt for sjelden. Vi gikk sammen med et sveitsisk par, og de var like slitne og svette som vi var. Den siste strekningen, som var opp på selve "vulkan-fjellet" (hvis det er noe som heter det), klatret vi på alle fire oppover lavasteiner, klamret oss fast. Et feil fotfeste og man kunne sagt bye-bye til toppen og egentlig til det meste. Det var utrolig bratt, og vi merket fort at energien begynte å gå på sparebluss. Det var en utrolig deilig følelse da vi endelig nådde toppen - før soloppgang, som var målet! Vi var gode og svette, og på toppen var det kaldt og god vind så vi frøs ganske bra. Føltes godt å fylle opp lagrene med litt Prambanan-frokost, før vi kunne nyte utsikten, den varme røyken som kom ut av hull i bakken og ikke minst soloppgangen. Det var dessverre litt overskyet, men vakkert var det allikevel! Nok en gang ble vi gjenstand for å være den "store attraksjonen", og er nok allerede ute på x-antall lokales facebook-fotoalbum.

Men.. vi var bare halvveis. Etter halvannen time på toppen var det på tide å vende nesen nedover. Merkelig nok var det like bratt ned som opp!! Med gode og slitne legger, lår og ankler var det en prøvelse å komme seg ned også. På rullende lavasteiner og glatte jungel-stier. På et tidspunkt hadde jeg bare lyst til å sette meg ned og grine - så vondt gjorde det! Men Ann og jeg tok det med et smil, og det var like godt å komme ned som å nå toppen! Da var klokken ca litt over 9, og vi lå lenge før tidsskjemaet. Vi fikk te og bananpannekake før det bare hjem igjen til Prambanan guesthouse og en velfortjent dusj!!!

Vi er begge enige om at dette er den tøffeste fysiske påkjenningen vi har vært igjennom, samtidig er vi stolte og glad over at vi klarte det!! En god treningsøkt var det iallefall, og vi skal spise candyking med GOD SAMVITTIGHET. Resten av familien kommer nemlig om ca 30 minutter nå, tror jeg, med 1 kg medbrakt candyking i kofferten. Det skal bli fantastisk!

Hei så lenge...

Ann og jeg har pakket sekken, på med sportsbh, teipet anklene og er klare for å gå opp Mt. Merapi, vulkanen her i Yogya! Den er fortsatt aktiv, så vi satser på at vi kommer ned i god behold. Begynner å gå 01.30, og planen er å være på toppen til soloppgang. Vi gleder oss! Bilder kommer senere :)

Jeg har det fortsatt fint!!

..og om bare 4 dager kommer resten av gjengen hjemmefra ned hit. Gleder meg!!!

Bildet er tatt på Kuta Beach, Ann er seff fotograf.

Alice in wonderland!

Da har også jeg sett ´Alice In Wonderland´. Vi var på Empire XX1 i Yogya sammen med Indri (hun som var "fadderen" vår den første måneden på UGM). Det var en flott opplevelse, filmen var morsom, rar, fin og spesiell. Koselig å gjøre noe sammen for engangs skyld!

Ellers går dagene med til å nyte Prambanan guesthouse, og solen de har å tilby her i Yogya. Er ikke så verst! Ann og jeg har kommet inn i et god trenings-flyt, så vi er oppe 7-halv 8 hver morgen og løper og svømmer (foreløpig er det bare Ann som løper, jeg har ikke joggesko lenger...). Deilig å bevege seg litt, god start på dagen!

Nå er det leggetid. Alt er fortsatt bra, jeg nyter Indonesia for det det er verdt :)

Back in Yogya

Sorry for dårlig oppdatering. Bloggen har ikke vært det første jeg har tenkt på når jeg har stått opp om morgenen de siste dagene...

Ann og jeg er nå tilbake i Yogya, etter en opplevelsesrik og flott uke i Labuanbajo. Vi savner guttene våre allerede... Turen til Komodo var kjempe bra, vi hadde det gøy med drager, god mat, godt selskap og live musikk. Men Ann og jeg har kommet frem til at "what happened on Komodo, stays on Komodo". ;) - dette er internt humor mellom meg og Ann, så ingenting å bekymre seg over!

Ellers var vi på motorsykkeltur til waterfalls et par timer utenfor Labuanbajo, med Dhevon og William. Det var flott, vi hoppet fra 10 meter, svømte mot strømmen inn til fossen og lot strømmen ta oss utover igjen. Det var litt av en jungel-tur frem dit, men til tross for at Willy ble angrepet og stukket av kjempe-bier (som trodde afro-håret hans var deres nye hjem), jeg som ble spist opp av strandlopper mest sannsynelig oppover begge benene som jeg enda plages av OG at vi var ute i det verste regnet vi noen gang har opplevd, så var det en gøy tur!

De andre dagene har vi bare nytt på The Lounge, spist god mat og kost oss med våre nye "bestevenner". Det var trist å reise fra de...

MEN, tilbake til Yogya møter vi de andre "guttene våre". Det var koselig det også, hehe. Alex hadde bursdag som vi feiret, og vi har kost oss med Prambanan-frokost og chilling ved bassenget. Livet er ikke så verst her heller. Imorgen må Ann og jeg begynne å skrive litt på rapporten, før resten av familien kommer hit neste fredag. Det gleder jeg meg til! :)

Research er unnagjort, tilbake i Labuanbajo. Borte bra, men hjemme best!

Bare en kort oppdatering om at jeg lever og at jeg ikke har merket noe til noe tsunami.

Nå er vi tilbake i Labuanbajo (ja, "hjemme") - det føles veldig, veldig godt! Forrige torsdag dro vi til Ruteng i den lokale ekspress-bussen, det sier vel egentlig sitt. Det var litt trist å dra fra guttene våre på The Lounge, de lagde frokost til oss og alt mulig før vi dro.

Ruteng var kaldt og deilig, vi bodde på et nonne-kloster og du finner ikke renere hotell. Uansett hvor du er ute og reiser, er det et nonne-hotell der - BO DER. Billig er det også. Vi var bare i Ruteng i halvannen dag, før vi dro videre til Bajawa. Det var en helvettes tur med noen stae og sure indonesere som sjåfører. Vi kom oss trygt frem i det minste.Bajawa var også kaldt, men en koselig liten by. Vi var og besøkte tradisjonelle landsbyer og badet i hot springs - som blir varment opp av vulkanen. Sykt deilig å bade i varmt vann, det er en stund siden for å si det sånn.

Vi har hatt tidenes maraton-research den siste uken. Unnagjort ca 20 intervjuer på 4 dager. Vi har vært effektive og veldig slitne, men har sett veldig frem til å bli ferdige! Igår kom Dhevon og hentet oss helt i Bajawa, og kjørte oss hele veien tilbake til Labuanbajo. Det var en lang tur, vi var slitne alle 3. Men veldig godt å komme tilbake hit.

Ikveld er det god middag på The Lounge også live musikk på Paradise Bar. Vi gleder oss.
Sorry kort og stressa oppdatering nå. Imorgen drar vi til Komodo, 2 dager og én natt. Det blir veldig bra, håper på bra vær! Så på tirsdag blir det oppdatering derfra. Håper alt er bra med alle hjemme. Savner dere, men allikevel vil jeg bare være her. Elsker Indonesia, lett atjeg skal tilbake!